Da var jeg ferdig med faget Sosiale Medier! Jeg syns faget har vært meget interessant, og til tross for at jeg ihvertfall i starten kanskje syntes at mye var “vas”, så har jeg innsett at man kan være uenig med lærere og leksjoner, men fortsatt lære noe!:) Samtidig tror jeg også at faget trengte en (eller flere) en kritisk stemme – håper lærerne leser våres blogger konstruktivt, og ser hvor det kan finnes potensiale for forbedringer!
Snakkes i neste fag!:D
I denne oppgaven skulle vi finne frem til en virksomhet eller organisasjon som har driti seg ut (på godt Norsk) i sosiale medier. Listen er lang, og jeg har i tidligere blogginnlegg kommentert noen klassiske fails fra twitter og facebook. Som f.eks å bruke katastrofer og mennesker i nød til å markedsføre produkter eller generere Likes:
Bruke demonstrasjonene i Kairo for å markedsføre en ny kleskolleksjon = FAIL
Bruke en massakre til å markedsføre en kjole = FAIL.
I dette tilfellet så twitterbrukeren på hvilke # som var «trending», og visste ikke at #Aurora faktisk handlet om en massakre i en kinosal. Kommentaren ble trukket rimelig raskt og de ba om unnskyldning. Det man kan lære seg av dette er at det er lurt å sjekke hva # faktisk handler om før man kommenterer den.
Eller bedrifter som ignorerer eller til og med sensurerer kommentarer fra kunder:
Slette eller sensurere negative kommentarer eller tilbakemeldinger fra kunder = FAIL.
I dette tilfellet ble folk så opprørte over at Tiger Airways sensurerte en misfornøyd kunde, at de faktisk ble nødt til å stenge ned kontoen. Å ikke ta misfornøyde kunder på alvor i sosiale medier er dumt av 2 grunner: Det første er at man går glipp av muligheten til å snu en misfornøyd kunde, og vise andre kunder at man faktisk bryr seg om å gi god kundeservice. Det andre er at hvis det slår feil (som det gjorde her) og saken blir «viral», eller «tar helt av», så kan det få enorme negative konsekvenser.
Men en social media fail må ikke nødvendigvis starte i sosiale media:
Bakkemannskapet til United Airlines ødela gitaren til en Kanadisk sanger, og nektet så å gi han erstatning. Svaret ble en ny musikkvideo på Youtube. Videoen spredde seg raskt og har nå blitt vist over 13 millioner ganger. United Airlines rykte ble kraftig skadet av saken.
Å helt forhindre at ting som dette skjer i sosiale medier er nok umulig. Det er menneskelig å feile og i tillegg har jeg gjennom dette faget fått litt inntrykket av at de som er mest gira på sosiale medier ofte er veldig gira generelt. De kan legge ut ting som de kanskje ikke hadde gjort hvis det hadde tenkt to ganger.
Man vil nok komme langt med sunt fornuft. I tillegg bør virksomhetene, som vi har vært igjennom tidligere, ha en klar strategi og klare retningslinjer for bruk av sosiale media internt i virksomheten.
I denne oppgaven skulle vi lage et forslag til en kampanje i sosiale medier. Jeg har kommentert i tidligere blogg-innlegg at denne typen kampanjer og satsninger i sosiale medier, bør være knyttet til bedriftens strategi, og at resultatmålet bør være i form av målbart ROI. Jeg har her valgt å gjøre det enkelt for meg selv gjennom å fokusere på å generere likes med målet om å øke bevissteheten rundt et produkt. Jeg har altså ikke tatt med noen mål i form av økt salg eller liknende. Ser man på tidlere kampanjer av denne typen, ser man at det nesten utelukkende er fokusert på antall likes e.l.
I denne oppgaven skulle vi bruke den informasjonen vi fant i oppgave 2, for å redegjøre for hvorfor og hva virksomheter bør måle i sosiale medier. Fokus i dette innlegget ligger ikke på hvordan virksomheter faktisk bruker måleverktøy som Google Analytics, men mer på hvorfor de bør bruke det. Kort sagt – for å synliggjøre ROI.
Marianne Vikse skriver i Artikkelen «Basics Of Social Media Roi – Er det ROI som stopper merkebygging i sosiale medier?», om måling og ROI i sosiale medier.
Her er enda en selvutnevnt #SoMe «professor» som kommer med «kvalifiserte» uttalelser som: «Jeg er fortsatt av den oppfatning av at skal du vinne, så må du tørre!», til hvorfor bedrifter bør satse på sosiale medier.
Videre så viser hun til denne presentasjonen fra Olivier Blachard, for å få en forklaring på hvorfor bedrifter bør satse på SoMe:
2 sitat verdt å nevne innledningsvis fra denne presentasjonen.
#1 (og jeg mener nr.1 – ikke hashtag1): «It will result in a cost reduction». Ok… helt sikkert?
#2: «It will generate more revenue»
Dette tror jeg er vanlige ukritiske uttalelser fra SoMe «eksperter», og vanlig at ledelsen får høre. Med dette burde man jo bare kunne konkludere med at alle bør kun holde på med sosiale medier, hele tiden – så tjener de penger og reduserer kostnader – fantastisk!
Leser du videre i presentasjonen, viser de til fantastiske resultat i form av økt antall besøkere på websiden, mange facebook venner og kommentarer på blogg. Og dette tror jeg også er vanlig blant de som holder på med SoMe – at det fokuseres på faktorer og ikke på resultat. Er dette ROI? Nei – og dette kommer Olivier også frem til i presentasjonen. Sjefene bryr seg ikke om hvor populære de er i sosiale medier, hvis det ikke gir ROI.
Så kommer selve poenget med presentasjonen – fokus må ligge på ROI. Man bør måle vekst i salg før og etter sosiale medier, endring i antall transaksjoner, antall nye kunder osv. Det kreves vel ingen rakettforsker, eller engang en økonom, eller for den saks skyld en SoMe professor for å regne ut dette. Alt en bedrift gjør bør vel måles på disse tingene for å se om det de investerer, gir en avkastning.
Her kan jo også verktøy som Google Analytics komme inn i bildet. Google Analytics kan måle aktivitet i sosiale medier og besøkere som kommer fra sosiale nettverk, og også tracke om de faktisk handler på en webside eller ikke.
En liten ting som slår meg med denne presentasjonen (som så mange andre presentasjoner og uttalelser om SoMe), er at den er vinklet sånn at man fort kan tolke det som at sosiale medier ALLTID genererer avkastning – det gjelder bare å måle det riktig.
Marianne skriver videre: «Det tar tid å måle ROI, og man kan ikke forvente resultater i morgen! Og selv om ROI ikke måler «risk of an investment», så nytter det ikke å sitte på sidelinja å følge med på andre bedrifter som bruker sosiale medier.»
La oss oversette denne tankegangen: «Det tar tid å måle om et oljefelt gir avkastning, og man kan ikke forvente resultater i morgen! Og selv om ROI ikke måler «risk of an investment», så nytter det ikke at Statoil sitter på sidelinjen og følger med på Shell som bruker 100 milliarder for å lete etter olje der»
Bare fordi noen gjør noe, er det ikke nødvendigvis fornuftig for alle å gjøre det!
Marianne skriver at hun er interessert i tilbakespill på «hvorfor ROI stopper bedrifter for å drive merkebygging i sosiale medier»
Her kommer mitt tilbakespill:
Grunnen til at ROI stopper bedrifter for å drive merkevarebygging er rett og slett fordi de ikke ser noen ROI – punktum! Hvis de så en mulighet for å tjene penger på det så hadde de gjort det – punktum! Jeg sier ikke at det ikke faktisk finnes noen mulighet for ROI, men at ledelsen i bedriftene som ikke driver med SoMe, rett og slett ikke ser det.
En eventuell satsning i sosiale medier koster penger, og er jo ikke for moro skyld (unntatt BetaTrondheim). Det er for å tjene penger og da må også satsningen knyttes opp mot virksomhetens overordnede strategi (Se mitt innlegg om strategi i sosiale medier: http://goo.gl/3Yii2e) og ROI synliggjøres.
Viser til mitt innlegg om hvordan jeg mener BetaTrondheim misslykkes totalt med dette:
https://barcusmrandt.wordpress.com/2013/09/13/hva-er-dette-for-noe-hippie-opplegg/
Ståle Lindblad skriver i bloggen sin (http://goo.gl/1snNmf) om at «Alt for mange bedrifter starter i feil ende når de planlegger aktiviteter i sosiale medier. De fokuserer på hva de vil gjøre, ikke hva de vil oppnå.» Og at «Ofte er det kreative mennesker som driver prosessen, og de fokuserer på de kreative delene av prosessen».
Igjen viser det hvor viktig det er å ta utgangspunkt i en solid strategi, forankret i virksomhetens overordnede strategi, og at BetaTrondheim (og mange – veldig mange andre) kanskje fokuserer mest på den andre biten. Men så er kanskje noen så heldige at de har en arbeidsgiver som forstår seg like lite på bruken av sosiale medier som de gjør å lede en virksomhet, og derfor lar de få sitte å måle facebook-venner, followers på twitter og blogg-kommentarer, istedenfor å løse utfordringen med å måle verdiskaping i sosiale medier.
I artikkelen 76 punkts sjekkliste for å måle sosiale medier av Guro Bryn Høgheim (http://goo.gl/7yYj7c), listes… ja – 76 punkter for måling av sosiale medier. Av disse 76 er det kun 10 som går på måling av ROI, og som i det hele tatt kan knyttes til virksomhetens mål. Det er ikke rart at ledelsen er skeptisk.
Anbefaler å lese igjennom de 76 puntktene i denne listen, og så se igjennom SlideShare presentasjonen til Olivier – og legge merke til forskjellen i fokus mellom de. Ja hun har med 10 punkter for måling av ROI, men er det det som oppfattes som FOKUS blant de 76? Poenget i SlideShare presentasjonen trengtes det vel ingen rakettforsker å komme frem til som sagt, men legg merke til at fokus i hvert fall ligger på ROI. Jeg mener dette fokuset bør komme frem mer tydelig i SoMe sammenheng, og at ledelser i bedrifter bør stille strengere krav til dette. Ikke engang i NetCom, som har en strategi (egentlig retningslinjer) som ofte får stå som et godt eksempel på strategi for bruk av sosiale medier, i sosiale medier – har noen som helst fokus på ROI.
I denne oppgaven skulle vi finne relevant informasjon relatert til temaet “måling i sosiale medier”, ved bruk av Linkedin, RSS eller Twitter.
Jeg har valgt å bruke Linkedin for å finne informasjon, fordi det er der jeg er mest aktiv, og jeg ønsket å finne ut av om Linkedin er en relevant kilde til informasjon. Jeg fant raskt mye relevante innlegg og linker, og syns det var mye lettere å finne relevant informasjon enn f.eks på twitter.
Linkene nedenfor peker til informasjonen (blogger eller websider) som jeg har valgt å bruke til oppgave 3, og bildene viser hvor på Linkedin jeg fant disse.
I denne oppgaven skulle vi utforske analyseverktøyet Google Analytics, og skrive om hva man kan oppnå med verktøyet.
I forbindelse med oppgaven skulle vi ta i bruk Google Analytics i bloggen. Dessverre er det ikke mulig å installere Google Analytics i wordpress.COM (se tidligere blogginnlegg om dette). Her er et utdrag fra wordpress FAQ:
«Can I use Google Analytics?
No, Google Analytics cannot be used on WordPress.com blogs at this time.»
Jeg har derfor valgt å finne informasjon om verktøyet fra andre kilder.
Google Analytics er et måle- og analyseverktøy, som genererer detaljert statistikk om en webside. Hensikten med verktøyet er fremst å generere statistikk og informasjon for bruk til styring av markedsføringstiltak. Verktøyet er derfor kanskje fremst rettet mot markedsførere, men kan med fordel også brukes av webmaster e.l. da det også inneholder verktøy for SEO.
Google Analytics tilbys som en tjeneste, eller SaaS, dvs at alt hostes sentralt av Google, og leveres via nettet. Det er derfor ikke nødvendig å installere noe på egen maskin. Det eneste Google Analytics trenger for å kunne fungere, er en Google Analytics Tracking Code – et lite javascript, i form av en liten kodesnutt som legges inn i kildekoden til de websidene man ønsker at Google skal tracke.
Google Analytics sporer trafikk til og fra websiden, inkludert hvor trafikken kommer fra (søkemotorer, linker fra andre sider, betalte linker, annonser osv), hvilke sider på nettstedet besøkeren går inn på, hvor besøkeren klikker, hvor lang tid besøkeren bruker på hver side og hvor besøkeren forlater nettstedet. Verktøyet sporer også trafikk til og fra sosiale nettverk og måler trafikken fra e-mail marketing. Nyttig informasjon for å se om det lønner seg å drive en f.eks facebookside, eller om de reklame-mailene du sender ut faktisk genererer noe. Informasjonen presenteres så i et Dashboard i Google Analytics. Dashbordet kan tilpasses etter egne ønsker om hva som skal presenteres der, og gir en raskt oversikt over statistikken på siden. Her vises også et kart som viser hvor besøkerne befinner seg geografisk, som gir en god oversikt over de største geografiske markedene. En lokal blogg i faget Sosiale Medier, skrevet på Norsk, vil sannsynligvis ha mest besøkere fra Norge, mens et stort globalt nettsted som f.eks Amazon.com vil ha besøkere fra hele verden. I Dashbordet vises også hvilke andre sider som linker til din, og på den måten kan man raskt få et overblikk over om siden deles med linker i f.eks blogger osv.
Hvis en besøkere ikke finner det de leter etter på siden, og i stedet søker etter det de er ute etter, så kan det vises i «Site Search» rapporter. Disse hjelper deg å se hva besøkere virkelig er ute etter, og oppdage tapte muligheter. Det kan f.eks vise seg at veldig mange besøkere søker etter et visst produkt som du ikke selger, men kanskje bør vurdere å begynne å selge.
Google Analytics kan skrive ut rapporter på all data som samles inn, og disse rapportene kan tilpasses til å kun vise data som er relevant for deg. Informasjonen kan brukes til å segmentere kundegrupper, og på den måten fokusere f.eks markedsføringskampanjer for et spesifikt produkt som er rettet mot en spesifikk målgruppe. Dette er spesielt nyttig for e-handels nettsteder. Google Analytics kan også spore salgsaktivitet og ytelse i forhold til oppsatt target og produktsalg osv. Det kan f.eks vise salg og transaksjoner, inntekter og andre salgsrelaterte tall og beregninger.
En utfordring for korrekt rapportering er at Google Analytics krever at besøkeren har JavaScript aktivert i nettleseren sin, for at verktøyet skal kunne samle inn data. En annen utfordring er at bruken av «Adblockers» øker (f.eks FireFox Adblocker). Disse blokkerer også Google Analytics, og verktøyet kan da ikke samle inn data fra den aktuelle besøkeren.
Google er et bra verktøy for å hjelpe til å samle inn, analysere og presentere trafikkstatistikk, og male et fullstendig bilde av besøkere, kunder og målgrupper, og deres behov. Det viser hvilken rute besøkere tar for å nå deg, og hvilke enheter de bruker – slik at du kan møte dem der de er og forbedre brukeropplevelsen for besøkerne.
En video om “The Social Media Revolution”. Som jeg ser det – enda en video/blogg/artikkel/leksjon i brukerstatistikk. Dette er veldig typisk for hvordan man fremstiller sosiale medier, i sosiale medier – akkurat som BetaTrondheim (se innlegget “Hva er dette for noe hippie-opplegg” eller video/webinar på itslaerning) fokuserer man på funksjoner, brukerstatistikk og hypen, og glemmer HELT hva dette faktisk har for effekt!
Er virksomheter klar over hva de faktisk får ut av sosiale medier – eller er de fornøyde så lenge de får mange likes?
Siden jeg har skrevet en del om SAS og sosiale medier her i bloggen tidligere, tenkte jeg at jeg burde informere om at de nettopp har blitt nominert til SimpliFlying Award for beste flyselskap i sosiale medier:
I denne oppgaven skal vi ta i bruk Google Analytics, men Google Analytics kan ikke installeres på en WordPress.COM side!
WordPress.com er en hosted service, dvs at bloggen, alle sider og verktøy hostes online på wordpress.com. Du har da ikke tilgang til å endre kildekoden, og har derfor ikke muligheten til å legge til kodesnutten Google trenger for å kunne spore siden din. Du har heller ikke mulighet til å installere plugins (Google Analytics finnes som plugin også nemlig).
Hvis du har lastet ned wordpress fra wordpress.ORG, og installert dette lokalt på maskinen din, så er alt dette mulig.
I oppgaven står at “Det kan for så vidt være en liten teknisk terskel i forbindelse med oppsettet av Google Analytics.”
Hvis de med dette mener at det ikke kan brukes i det hele tatt, så er jo det greit. De sier at vi kan skrive oppgaven uten å ha prøvd Analytics – men for oss som gjerne vil prøve det, kunne det kanskje ha vært et poeng å nevne i innledende leksjon i faget at man ikke kan bruke wordpress.COM.
Om det er noen liknende begrensninger med andre bloggmotorer vet jeg ikke.
Med RSS feeds fra de bloggene du vanligvis følger, slipper du å stikke inom hver enkelt blogg, for å sjekke om det er noen nye innlegg. Feeden viser hvilke blogger som har uleste/nye blogginnlegg, og du kan raskt og enkelt (fra et og samme sted) lese innleggene.
Grunnen til at mange sprer linker til blogginnlegg på twitter, er nok rett og slett fordi de kan nå ut til andre enn de som følger bloggen, og kanskje få nye følgere, gjennom å spre linken på twitter med #.Fordelen med å kommentere et blogginnlegg direkte i bloggen er at man der ikke er begrenset til 140 tegn som man er i twitter, og at det kanskje blir lettere å følge “tråden” mellom blogginnlegg og kommentarer. Det er jo ingenting i veien for å kommentere begge steder, eller å spre kommentarer i blogginnlegg på twitter.
I denne oppgaven så jeg først på denne tweeten:
Tweeten så relevant ut, og det så ut som om det kunne være et interessant blogginnlegg da det handlet om IKTSenteret. Bra innlegg og jeg la igjen en kommentar i bloggen:
Den andre tweeten jeg så på var denne:
Så også ut til å være en link til et relevant blogginnlegg. Jeg syns innlegget var så bra at det fortjente en retweet (passet da også selvfølgelig på å kommentere innlegget i twitter), og et eget blogginnlegg (med link til det blogginnlegget) i min egen blogg.
Her er linken på nytt:)
http://kimhenning.blogspot.no/2013/03/hvordan-skal-min-bedrift-bruke-twitter.html
Utrolig bra eksempel på hvordan twitter kan brukes på en god måte (se f.eks tweeten fra Oreo). Dessverre virker det som om dette er unntak fra de fleste tweets. Hvis bedrifter klarer å bruke twitter på den måten, så hadde det nok fått mange followers!
I denne oppgaven skulle vi redegjøre for hvordan Facebook kan brukes av virksomheter til relasjonsbygging og hvorfor dette kan være vel så nyttig som å reklamere direkte.
Som eksempel, har jeg valgt å bruke SAS. Jeg brukte SAS som eksempel i et annet blogginnlegg også, men dette er rett og slett fordi jeg mener og syns at de er veldig gode til å bruke facebook siden sin. Men til hva?
Siden brukes til å dele informasjon om SAS generelt, hva som skjer i selskapet, innkjøp av nye fly, åpning av nye ruter osv. Den brukes også til å dele reklamekampanjer og aktuelle tilbud.
I tillegg brukes den som en kanal for rask og åpen dialog med SAS sine kunder. Akkurat det siste tror jeg er et viktig poeng når det gjelder relasjonsbygging. De viser at de ønsker å være tilgjengelig der kunden er, og at de tar kunden og kanalen på alvor gjennom å ha rask respons på henvendelser. Siden har en personlig og hyggelig tone, noe som også bidrar til å vaske vekk «det store selskapet vs meg som kunde», og ansatte i SAS bidrar med bilder og tekstinnlegg, i tillegg til å svare på spørsmål fra kunder.
Mange kunder kommer også med spontane tilbakemeldinger eller klager på f.eks service. Fordelen med dette er at SAS kan behandle henvendelser raskt, og la kundene jobbe litt for de gjennom å spre positive tilbakemeldinger i et forum som mange kan se.
Dette kan også bli en ulempe i tilfellen med negative tilbakemeldinger eller klager. Her er det viktig at SAS svarer raskt og saklig, dels for å minimere at skaden eskalerer, men også for å vise at de bryr seg. Dette kan igjen være med på å styrke bildet til SAS klagehåndtering.
En Facebook side gir en enkel og rask måte å gi kjappe tilbakemeldinger på. Mange er jo inne på facebook flere ganger om dagen, og det er da veldig enkelt å gå inn på siden til SAS, og skrive et par linjer. Dette er kanskje en fordel mot en blogg, der du gjerne må søke opp den aktuelle bloggen (hvis du ikke allerede følger den). I tillegg får innleggene på siden svært rask respons fra SAS, ofte i løpet av samme minutt som innlegget ble postet. Dette gjør at det blir en dialog på linje med chat, og bidrar trolig sterkt til at kunder faktisk bruker siden aktivt.
Men de henvender seg ikke bare til de som vil komme med ris eller ros. De legger ut nyheter om SAS, og bilder på/fra fly. Det å legge ut bilder på fly er ganske smart for de knytter seg da veldig tett til de som er interessert av SAS generelt, og fly spesielt. Jeg kjenner flere som følger SAS på facebook kun fordi de er interessert i fly, og kjenner en tilhørighet med SAS siden det er et Skandinavisk selskap.
De har også en side kalt «My SAS Idea», som åpner for forslag til forbedringer – helt enkelt et forum der kundene kan komme med forslag til hva de ønsker av SAS i fremtiden. Dette bidrar til at kunden kan få en opplevelse av at de er en del av selskapet, at de faktisk kan være med å påvirke.
Så nettopp på videoen «Erfaringer fra Trondheim kommune» som er et webinar med BetaTrondheim om sosiale medier i Trondheim kommune. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte så jeg starter fra starten:)
De er altså 4 personer som sitter i en gruppe, og som jobber med å implementere sosiale medieer i Trondheim kommune etter følgende arbeidsmåte: «Vi sitter ikke først å tenker – ka har vi behov for? Vi går heller ut og ser hva som finnes – og så ser vi på hvilke behov i kommunen det kan dekke»
Til en målgruppe som kanskje ikke er helt klar for det/ikke ønsker det?
«Når vi kjæm drassandes med Google docs, og så sitt folk å jobber i officepakken, så tar det litt tid å snu hodene da»
«Det tar veldig lang tid å endre måten folk jobber på»
«De ansatte kan spørre – hvordan får jeg mine wordmaler inn i evernote» Nei det får du ikke! Det som er poenget – hvis han eller hun er vant til å jobbe i word med sine maler, er de da ikke mest produktive der? Det er ikke sikkert – de kursene på HiST som jeg har tatt som har involvert gruppearbeid, hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten Google Docs e.l.
Men det som hadde vært interessant var jo å se om de har klart å bli mer effektive, om de har klart til å spare inn kostnader, eller bare generelt hva de faktisk har oppnådd!
Men til mål med dette «prosjektet» sier de følgende: «Hva vil vi oppnå? Skape kjærlighet!?! Skape relasjoner til våre brukere – at vi forstår de og de forstår oss» Hva er dette … en strategi? Et mål? Et hippieutsagn?
Hva med målgruppe da – det MÅ de vel ha for å kunne implementere nye teknologier i en så stor virksomhet som Trondheim kommune. La oss se hva de sier om målgruppe: «Hvem er målgruppen? Mennesker!?!» Samtidig sier de at «alle som målgruppe er ingen målgruppe»
De sier at det de får ut av alt det her er happy innbyggere!?! Men stemmer det? Det kan jo godt hende at det stemmer, men hvem sier det? Har de gjort målinger?
Ja – de er flinke på sosiale medier, men hva gir det Trondheim kommune?
Hvis rådmannen og diverse andre i kommunen i tillegg skal sitte å blogge på arbeidstid, så kan man vel spørre seg om dette faktisk gir noe eller om det kun er en tidstyv (husk at Norge har verdens største offentlige sektor!).
Nettverksbygging på twitter skjer gjennom å følge andres tweets. Man kan også se hvilke som allerede følger en annen bruker og på den måten komme i kontakt med «venners venner». Dette fungerer også motsatt vei, dvs at andre kommer i kontakt med deg gjennom en felles «venn». Det som ofte skjer når man velger å følge noen, er at de følger tilbake – og på den måten får man en «relasjon». Relasjonsbyggingen ligger også litt i at man får innsikt i en annen persons liv gjennom å lese den personens tweets. Man kan fange opp andres interesser eller bare hva de driver med akkurat nå.
Øvingen ber oss om å gå inn på følgende twitter brukere, og svare på spørsmålene:
På brukerens fremside står navn og hva de driver med/er interessert i/tweeter om.
Rådgiver i @GeelmuydenKiese og blogger om vår mobile-, sosiale- & teknologiske hverdag. Gift familiefar på fritiden med 3 barn og kone (@mariannenh)
Jeg er usikker på hva som legges i «hva står de for». Dette er utrolig vanskelig å svare på. Hvis en bruker er veldig konsistent i det han eller hun tweeter om, så er det nok mulig å finne ut av hva personen står for, men faktum er at de fleste (som jeg har sett på og følger) ofte tweeter om alt mellom himmel og jord. I tillegg er jo en tweet veldig kort, noe som kanskje kan gjøre det vanskeligere å få frem personligheten hos folk. Ofte er tweetsen også bare fylt med linker eller tager, som også gjør det uoversiktlig.
I dette tilfellet vet jeg ikke hva «han står for». Men han tweeter en del om diverse teknologiselskaper som Microsoft, Logitech og Apple. Han informerer blant annet om at han har kjøpt et nytt tastatur fra Logitech.
Sånn generelt kan man kanskje si at det kan være nyttig å se hvilke en twitter bruker følger, så lenge de han følger tweeter om noenlunde samme tema – at man ser en trend til tema. Da vil man fort kunne se hva personen er interessert i. Men her følger han 2354 stk! Jeg kan ikke se noen sammenheng i de han følger, og ser derfor ikke heller hvordan det kan være nyttig å se hvem han følger.
Chief Brand Officer @Fanbooster. Blogger. Marketer. Speaker. Author. Passionate about people and how to build strong relationships.
Tweeter om alt mulig, og følger 808 stk uten noen innlysende sammenheng i tema.
Lærer på BI,medforfatter av boka Sosial kommunikasjon og foredragsholder.Har verdens morsomste jobb.Tvitrer om ting relevant for studentene mine,men også annet.
Virker tweete en del om sosiale medier, følger 1968 stk. Mye studenter og lærere på forskjellige skoler.
Entrepreneur #international #media Co-founder Newsista. w/@jorunnflydal #Thinking big http://www.medialounge.no henriettehedlov@gmail.com
Tweeter om alt mulig. Følger 4848 stk og det sier seg selv, at hvis du følger så mange så er det mennesker med interesser mellom himmel og jord! Her er det vanskelig å få noe ut av å se på hvem hun følger.
Sjef for leserinvolvering og sosiale medier i VG. Ring meg på 97 11 12 13! Se også @oyvind
Tweeter om sosiale medier… skulle man kunne tro – men nei. Han tweeter om alt mulig rart.
Følger 10773 stk – så han vinner!
Så bad oppgaven oss om å svare på følgende spørsmål:
Hvilke kriterier bruker folk (tror du) når de skal velge hvem de skal følge på Twitter?
Jeg tror at folk i første hånd følger alle de kjenner som er på twitter, private venner, kollegaer, tidligere kollegaer og mennesker i arbeidslivet med samme interesser som de selv eller mennesker i organisasjoner som ligner den samme som de selv er ansatt i. Så tror jeg tradisjonen er at de helt enkelt følger de som følger de.
Hva skal til for å få følgere på Twitter?
Følge andre i første hånd. Interessante tweets i andre hånd.
Hva er å retweete, og hva er styrken i denne mekanismen?
En retweet er når man tweeter noen annens tweet, i sin egen twitterstrøm. Dette gjør at en persons budskap kan nå ut til venners venners venners venners… ja du forstårJ Et budskap kan spres raskt til veldig mange, også til de som ikke original tweeteren har dirkete kontakt med. Å retweete er som å fw en mail:P
Hva er en twitter-liste?
En liste du kan kategorisere de som du følger under, f.eks basert på interesse eller organisasjon, venner osv.
Hva kan en slik liste brukes listen til?
Listen kan brukes til å sortere twitter brukere og se tweets fra brukerne som kun er lagt til under den ene listen. Man kan også abonnere på andre brukeres lister.
Hvordan går det an å bruke Twitter uten å bruke nettleseren?
Twitter kan brukes ved hjelp av en app i mobilen. Dette gjør at folk kan sjekke, tweete og retweete hvor som helst og når som helst (de har jo alltid mobilen med).
Hvilken rolle har Twitter for de som bruker det?
Dette er jo sterkt avhengig av brukeren. En rosabloggere bruker twitter sannsynligvis til å få oppmerksomhet, mens en virksomhet kan bruke det til å knyte viktige kontakter i næringslivet, eller å få ut informasjon om virksomheten til de som er interessert. Noen bruker det det helt sikkert også å samle inn informasjon.
Hvorfor er nettverk viktige for folk? Hvorfor er nettverk og relasjoner viktig for virksomheter?
Sosiale medier som twitter, kan være effektive kommunikasjonsverktøy. Å bygge opp et nettverk rundt sine sosiale medier muliggjør at du kan nå ut til en målgruppe som (sannsynligvis) selv velger å følge med på hva du eller din virksomhet gjør. Å knyte kontakter er viktig for folk uansett. For en student kan det være viktig å knyte kontakter å bygge opp et nettverk for å få en jobb, for en ansatt i en bedrift kan det være viktig å ha et godt utbygget nettverk f.eks for å gjøre kommunikasjon mellom avdelinger lettere. I stedet for å gå til noen man kjenner i en annen avdeling, som så må gå til sjefen, som så må gå til noen annen, for å løse en sak, kan man i stedet gå direkte til personen som kan løse saken om den personen er med i nettverket. Nettverk, relasjoner og kommunikasjon henger tett sammen.
Nettverk brukes internt i virksomheter for å forbedre samarbeidet, dele erfaringer og øke effektiviteten. I ekstern kommunikasjon mot f.eks forretningspartnere og kunder, er nettverk viktig for å nå ut til riktig målgruppe, f.eks i markedsføring. I denne forbindelsen kommer også relasjonsbygging inn i bildet. Det er viktig å pleie det nettverket man har bygget opp, og sterke det gjennom god relasjonsbygging. Dette kan også være med på å f.eks knytte en kunde enda tettere til virksomheten, sånn at sannsynligheten for at de velger vår bedrift blir større, eller at sannsynligheten for at de skifter leverandør reduseres.
I denne sammenhengen kan sosiale medier medvirke til at de ansatte i bedriften kan knyte nye kontakter til bedriften, f.eks kunder, gjennom å spre virksomhetens budskap.
Sosiale medier kan bygge nettverk – som bygger relasjoner – som igjen bygger tillit.
Hva deles på Twitter?
Alt!
Her er de jeg foreløpig har valgt å følge på twitter:
Mange av disse er jo dere kjære lojale fag-comerades!:) Jeg har valgt å følge dere for å se hvordan dere bruker twitter til øvinger og ellers, og hvordan dere ligger an i faget.
Jeg har også valgt å følge HiST, for å se om de lever opp til sitt eget pensum;) I tillegg har jeg valgt å følge litt større organisasjoner, som itslearning og SAS. Dette for å få et bilde av hvordan en av verdens raskest voksende teknologibedrifter bruker twitter, og hvordan et stort selskap som SAS bruker det i forhold til kundekontakter, kampanjer osv.
Ellers så har jeg funnet en del twitterkontoer som jeg trodde skulle være interessante å følge, som f.eks social media today. Valgt å følge disse fordi jeg tenkte at de skulle ha rimelig mye å komme med når det kom til sosiale medier – de bruker jo trots alt sosiale medier til å (trodde jeg) videreformidle informasjon om sosiale medier!!! Disse dekket jeg i et blogginnlegg under, men dette var altså ikke tilfelle. Som jeg ser det, er disse… kanalene? kun fulle med irrelevant informasjon/spam og linker. Tar gjerne imot tips på interessante twitterkontoer (som ikke nødvendigvis har med pensum å gjøre) å følge. Hva slags kontoer følger dere? Så at nhvhansen følger twitterkontoer til f.eks tv-series osv:
Her kan dere se min strategi for sosiale medier for en fiktiv bedrift:)
For øvrig må jeg si at jeg liker SlideShare:) Enkelt og to the point! Surfer man rundt der litt så finner man raskt en del interessant altså, litt på samme måten som med youtube… men med slides da:)
En annen ting jeg er svært skeptisk til, er at folk i større grad tar ting som skrives på twitter og i innlegg i blogger og på facebook, som fakta. Dette er kanskje et syndrom av den enorme mengden «informasjon» som vi bombarderes med. I oppgaveteksten står f.eks følgende:
«Så til hovedoppgaven: Hvorfor trenger virksomheter en strategi for sosiale medier? Hva bør en god strategi inneholde rent overordnet? Skriv et blogginnlegg om dette, der du får fram ulike momenter og bruker alle de 5 bildene av tweets du har plukket ut i oppgave 2. Eksempelbildet om Cecilie Thunem-Saanum kunne for eksempel inngå i et avsnitt hvor duskriver at
”uten en god strategi går det gjerne galt. Cecilie T.S skriver i denne tweeten og
tilhørende blogginnlegg om at det er helt ok at det går galt, bare en lærer av det”.
Da viser du at du ikke bare har funnet frem til relevante tweets, men at du også har forstått
innholdet og kan bruke det i din situasjon.
Nå kan det jo hende at jeg tolker det feil, men i så tilfelle så understryker det bare mitt poeng om at man bør være kritisk til hva man leser, men er det her opplagt til at vi skal (i dette ekssemplet) bruke en tweet! fra en eller annen Cecilie, for å understryke en poeng (som vel gjerne skal være hentet fra fakta/pensum/forskning i en eller annen grad – dette er jo i alle fall et høgskolestudium). Igjen – selvfølgelig skal man være kritisk til alt som skrives på nett, men når de til og med i pensum fra en høgskole understryker poenget med at «uten en god strategi så går det gjerne galt» fordi Cecilie synes det er «helt ok at det går galt, bare en lærer av det» … så understryker vel det at vi kanskje bør bli litt mer kritiske.
Nå har jo Cecilie «hatt ulike lederstillinger knyttet til salg og markedsføring
innen feltene reiseliv og kultur. Hun har erfaring fra utlandet …» og virker jo dessuten være veldig aktiv i sosiale medier. Men hva gjør henne kvalifisert til å kommentere noe som helst vad gjelder andre virksomheters strategi i sosiale medier?
Jeg underbygger argumentet mitt om at mye (ikke alt) som skrives i sosiale medier gir grunnlag til å heller ta en tur i fjellet, med følgende observasjon:
I denne oppgaven skulle vi først finne og følge 3 nye Twitter-brukere pr dag, som er interesserte i (tweeter om) sosiale medier. Så skulle vi plukke ut minst 1 tweet hver dag, som skulle underbygge argumentene om hvorfor virksomheter trenger en strategi for sosiale medier.
Jeg gikk så i gang for å finne disse twitter-brukerne. Et tips i oppgaven var å søke på #SoMe (SocialMedia) for å finne brukere som tweetet om … ja – sosiale medier:)
Her dukket mitt første problem opp. I søkelisten dukket det opp uendelig mange brukere som (sannsynligvis) tweeter om sosiale media, men det som vises i søkeresultatet er den siste tweeten fra brukeren, som jo siden de ikke nødvendigvis kun tweeter om sosiale medier, trengte å ha noe særlig om sosiale medier å gjøre. Så til problemet – hvordan skal jeg vite hvilken bruker jeg engang skal gå inn på for å sjekke hva de skriver om? Listen ble oppdatert med i gjennomsnitt 39! nye tweets (eller brukere? Nei tweets tenker jeg) i minuttet. Dette er 1 nytt hver 2 sek! Og det kan jo kanskje være en fordel – hvis man ikke finner noe av interesse i med en gang, så er det bare å vente et minutt så har man en haug av nye tweets å lese igjennom. Men, det er veldig vanskelig å få et inntrykk av hva denne personen er interessert i, og hva han/hun vanligvis tweeter om, ut ifra den ene linjen som er den personens siste tweet (heter det tweet?).
Og her kommer mitt andre problem (eller kanskje heller skepsis …) inn i bildet (bokstavelig talt:) – jeg ser at man veldig raskt drukner i å lese små korte meldinger om alt og ingenting, f.eks:
@ChuckLongIsland @erinaleach not saying no #SoMe. Outside normal biz hours, u can periodically use your PC, just no mobile #AvayaAfterHours
eller:
eller andre interessante kommentarer med diverse @’ er og #’ er, f.eks:
#some #planijes #love #perfect #summer #camping #Laredo #Eva #Paloma #Naiara #Sara #Angelica #Joel… http://instagram.com/p/d46scKlK14/
Og drukner man ikke i strømmen av meldinger som ruller nedover i listen, så gjorde jeg det i hvert fall i forsøket i å prøve å finne relevant informasjon/tweets. I tillegg, hvis man så finner interessante brukere å følge, så blir man jo bare mer og mer fengslet i en verden av #KorteMeldinger@mAlt@g#Ingenting.
Men – jeg gir ikke opp så lett. Så jeg tenkte at hvis jeg søker etter innhold i meldinger i stedet, så burde jeg jo finne både relevante tweets om strategi for sosiale medier, og brukere som vanligvis tweeter om dette som jeg kan følge. Dette pleier jo å være en relativt fremgangsrik fremgangsmåte på f.eks Google. Men også da hadde jeg problemer med å finne noen relevante tweets eller brukere. Med brukere mener jeg her private brukere som legger ut relevante setninger om sosiale medier. Det var litt lettere å finne twitter kontoer til nettsider, aviser eller andre virksomheter, som skriver om sosiale medier. Her fant jeg noen brukere/kontoer som så relevante ut, og gikk inn og leste mer på de. Her var en bruker, Social Media Today, som jo bare på navnet høres rimelig relevant ut. Hans tweets handlet kun om sosiale medier, og han kom med nye tweets hvert 2 minutt. Det viste seg at disse kun var linjer hentet rett fra en artikkel han har skrevet på hjemmesiden sin, og alle tweets linket direkte til denne artikkelen (god artikkel for øvrig, kan anbefales:). Jeg tviler ikke på at det er effektivt i markedsføringen av siden hans, men dette viser igjen poenget mitt med Information Overload – veldig lite relevant informasjon i selve twitterstrømmen.
En annen bruker jeg fant var Social Media Insider. Igjen, hyppige tweets uten noe særlig informasjon, som linket til forskjellige nettsider med artikler om sosiale medier.
Jeg tar med en tredje bruker også, Mashable Social Media. Linker…
Er det så dette twitter er til for? Å spre linker til relevant informasjon om ting? I så tilfelle – høres ikke det ut som en annen rimelig godt etablert tjeneste der man kan søke etter noe, og få opp linker til sider med stoff som er relevant til søket?
Jeg kan ikke finne relevante tweets som underbygger argumentet om hvorfor virksomheter trenger en strategi for sosiale medier, og kan derfor ikke legge ut 5 bilder fra 5 ulike dager på tweets som gjør det. Men kanskje jeg hadde gjort det hvis jeg fant privatpersoner som tweetet om sosiale medier.
Jeg må si at jeg er skeptisk til hypen rundt sosiale medier. Sosiale medier kan være ekstremt kraftfullt i noen tilfeller for å raskt nå ut til mange mennesker, og jeg kan forstå at noen virksomheter ønsker å bruke spesifikke sosiale medier til f.eks markedsføring osv. Det jeg ikke forstår er det med å bruke ALLE sosiale medier, til ALT, HELE tiden!? Folk legger ut så utrolig mye irrelevant informasjon (her hadde jeg egentlig et annet ord for «irrelevant informasjon», men dette har jeg redigert), at det som eventuelt kan klasses som noen form for bidrag til menneskeligheten, drukner. Nå lærer vi oss blogg, og Twitter. Jeg har for så vidt gitt twitter et forsøk tidligere, men jeg så fort at det kom til å bli IIO (Irrelevant Information Overload), og droppet det. Skal man henge med i alle sosiale medier hele tiden, kommentere på facebook, blogge, tweete, retweete og @’e seg hit og #’e seg dit, så får man jo ikke gjort annet. Se deg rundt på bussen, på tåget, i biler (!), eller i klasserommet. Folk får jo f.eks ikke med seg hva som sies i forelesninger på skolen (nå snakker jeg BI), fordi de må tweete, retweete, blogge og sjekke facebook. Jeg er klar over at jeg høres ut som en gammel uv (jeg er bare 30 altså!), men dette er skremmende spør du meg!
Jeg så forresten at det finnes apper for å organisere twittermeldinger… At noen faktisk har bruk for en app til dette, syns jeg sier det meste!
Så til hovedoppgaven: Hvorfor trenger virksomheter en strategi for sosiale medier, og hva bør en god strategi inneholde rent overordnet?
Hvorfor trenger virksomheter en strategi for sosiale medier?
Etter oppgaven med å prøve å finne brukere og relevant stoff på twitter, var min første tanke at det var for å forhindre at virksomheten og de ansatte drukner i irrelevant informasjon som ruller nedover en liste, og heller bruker tiden til noe fornuftig, som å jobbe!
Men ser man i leksjonen så ser man at det heller bør være en litt mer fornuftig grunn, som at virksomheten har klare mål med hva de ønsker å oppnå med å bruke sosiale medier til f.eks til markedsføring eller kundeservice.
La oss bruke definisjonen av strategi fra leksjonen, nemlig «en beskrivelse av framtidige handlinger for å realisere bestemte mål. Målene for bedriftens bruk av sosiale medier må være forankret i virksomhetens strategi, og utformet slik at de utgjør delmål av denne.»
Dette fant jeg raskt ut av ikke nødvendigvis var tilfellet. I denne oppgaven skulle vi bruke SlideShare til å finne presentasjoner fra virksomheter, som handlet om strategi for sosiale medier. NetCom ble nevnt som eksempel i oppgaven, og jeg velger å fokusere på NetCom og Adecco sine «strategier.»
Sosiale medier introduserer helt nye muligheter og risikoer for bedrifter – nemlig at et budskap raskt kan distribueres til veldig mange mennesker. Dette kan brukes til å spre både positive og negative budskap.
NetCom har publisert en presentasjon kalt «retningslinjer for sosiale medier». En presentasjon på 17 sider (13 hvis man regner vekk sider som kun inneholder bilder), der hele 8 sider er regler for hva du får eller ikke får gjøre, hvordan du får lov til å svare på ting osv.
Eksempel på retningslinjer for bruk av sosiale media i NetCom.
Og fra Adecco.
Dette går igjen i flere liknende presentasjoner fra andre virksomheter, og dette får meg til å lure på om disse faktisk har en strategi for sosiale medier. Bruker vi definisjonen nevnt ovenfor, så har de ikke det. Ingen steder i presentasjonen til NetCom (eller noen av de andre virksomhetene) står det noen «beskrivelse av framtidige handlinger for å realisere bestemte mål». I tillegg – i den grad de har noen oppsatte mål, er ikke disse «forankret i virksomhetens strategi, og utformet slik at de utgjør delmål av denne.»
Mål for bruk av sosiale medier i NetCom.
Og fra Adecco.
Det de har er retningslinjer for bruk av sosiale medier for de ansatte. Og med tanke på innholdet i retningslinjene, lurer jeg på om grunnen til at virksomheter har retningslinjer, rett og slett er fordi de er livredde for dårlig publisitet i sosiale medier. Dette kan jo for så vidt være fornuftig, eller til og med naturlig – det finnes nok av eksempler på innlegg i sosiale medier som har gitt virksomheter dårlig publisitet. Men som de sier – all publisitet er bra publisitet – eller?
Med alle regler forsvinner vel poenget med «åpen/ærlig»?
Hva bør så en god strategi inneholde rent overordnet?
Leksjonen nevner 6 punkter en god strategi bør inneholde. Disse er:
Alle disse punktene (unntatt kanskje det siste «lansering og drift») dekker både NetCom og Adecco i sine presentasjoner. Og hvis dette er å tolke som strategi, så har både NetCom og Adecco en god strategi for sosiale medier. Bruker vi i stedet definisjonen på strategi fra leksjonen, har ingen av de en strategi for sosiale medier. De har ikke en strategi for å bringe virksomheten fra en nå tilstand, til en fremtidig tilstand, ved hjelp av sosiale medier, som er forankret i virksomhetens overordnede strategi – de har retningslinjer, gode retningslinjer kanskje, men fortsatt retningslinjer. Retningslinjer som legger opp til fokus på de positive budskapene, og prøve å minimere at negative kommentarer blir spredt – både gjennom å minimere skaden av negative kommentarer fra utestående (kunder osv), men også for å prøve å unngå at de ansatte kan skade virksomheten gjennom rask eksponering via sosiale medier.
Som avslutning, siterer jeg NetCom:
For å øke trafikken til bloggene deres, er det lurt å spre linken til bloggen runt omkring. Få andre bloggere til å linke til bloggen deres i et innlegg f.eks.
I den forbindelse kan jeg tipse om bloggen http://nhvhansen.wordpress.com/ . Der tror jeg det vil komme mye interessante innlegg gjennom faget.
I tillegg er det en god ide å “følge” bloggene til de andre. Da er sannsynligheten stor for at de også følger bloggen din, og risikoen for at man “glemmer” å sjekke en blogg er ikke like stor da alle nye innlegg i en blogg man følger, dukker opp i readeren.
Noen som har andre tips på hvordan man kan øke trafikken til bloggen?
I denne oppgaven skulle vi finne en bedriftsblogg som demonstrerer en eller flere av de forventningsfaktorer beskrevet i leksjonen. Jeg har søkt i timer og finner mange bedrifter som er aktive på facebook og twitter, men ingen som bruker blogg. Etter å studert noen av bedriftenes aktiviteter på facebook, ser jeg at forventningsfaktorene passer godt inn på svært mye av bedriftenes innlegg på facebook.
Hva er grunnen til at mange bedrifter er tilstede på facebook, men ikke i blogg? Eller er det bare jeg som ikke finner bloggene? Velger de facebook fremfor blogg fordi det er raskere og lettere å dele? Det er meget lett å finne bedrifter på facebook, men jeg finner ingen blogg. Dette er kanskje stød for at det i hvert fall er lettere å nå ut til mennesker og dele ting på facebook, enn det er med en blogg.
Med utgangspunkt i dette, har jeg valgt å skrive om facebook siden til SAS.
Siden brukes til å dele informasjon om SAS generelt, hva som skjer i selskapet, innkjøp av nye fly, åpning av nye ruter osv. Den brukes også til å dele reklamekampanjer og aktuelle tilbud. I tillegg brukes den som en kanal for rask og åpen dialog med SAS sine kunder. Siden har en personlig og hyggelig tone, og ansatte i SAS bidrar med bilder og tekstinnlegg, i tillegg til å svare på spørsmål fra kunder.
Mange kunder kommer også med spontane tilbakemeldinger eller klager på f.eks service. Facebook siden gir en enkel og rask måte å gi kjappe tilbakemeldinger på. Mange er jo inne på facebook flere ganger om dagen, og det er da veldig enkelt å gå inn på siden til SAS, og skrive et par linjer. Dette er kanskje en fordel mot en blogg. I tillegg får innleggene på siden svært rask respons fra SAS, ofte i løpet av samme minutt som innlegget ble postet. Dette gjør at det blir en dialog på linje med chat, og bidrar trolig sterkt til at kunder faktisk bruker siden aktivt.
I mine øyne scorer SAS høyt på alle forventningsfaktorer på facebook siden sin, inkludert langsiktighet, da jeg mener at de klarer å knytte kundene sine nærmere til selskapet gjennom mer eller mindre daglig eksponering, og åpne dialoger.
Dette ble kanskje like mye en analyse av facebook vs blogg, som en analyse av forventningsfaktorer:) Men jeg syns jeg kom inn på en interessant diskusjon. Jeg er jo ikke så erfaren når det gjelder blogg, så kom gjerne med egne innspill! Hva tror du ligger til grunn for om bedrifter velger facebook eller blogg?
Noen screenshots som viser hvordan SAS bruker facebook siden sin til:
Bloggen er en informasjonskanal for studenter, skrevet av ansatte ved Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST. HiST bruker WordPress som bloggmotor, sannsynligvis fordi WordPress kan lastes ned og installeres på egne maskiner, og bloggen handler om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Bloggen er også en arena for å dele kunnskap og erfaringer, og for å komme i dialog med studenter.
Bloggen har over 200 blogginnlegg, fordelt over flere kategorier basert på ulike emner, og det skrives ca 1-2 blogginnlegg i uken. Itfag kategorien har 43 innlegg.
Innholdet er variert og informativt, men inviterer kanskje ikke til så mye dialog/kommentarer. Det er generelt ganske lange blogginnlegg og overaskende lite kommentarer til innleggene. Kanskje kunde HiST ha oppdatert bloggen oftere, og hatt innlegg som inviterer mer til diskusjon gjennom å ha litt kortere innlegg og lagt til spørsmål i teksten. Nå vet jeg jo ikke hvor mange besøkere bloggen har, men hyppige oppdateringer er vel mye av det som driver trafikk til en side generelt, og en blogg spesielt. Det i seg selv kanskje ikke genererer mer kommentarer men er det flere besøkere så er vel sjansen større for flere kommentarer. Kommentarer øker ofte merverdien til selve blogginnlegget, da de kan komme med utfyllende informasjon, dele egne meninger eller svare på spørsmål.
Hva mener dere HiST kunde ha gjort med bloggen og innleggene, for å skape mer diskusjon?
Sitter å leser itfag-bloggen i forbindelse med øving 1, oppgave 3. Det som slår meg er lengden på blogginnleggene. Nå er vel dette mest en “informasjons-blogg”, men likevel, jeg syns mange av innleggene der blir altfor lange. Jeg kutter ut etter noen rader, og leter etter noe annet å lese. Er dette “facebook-syken”? Vi blir jo mer og mer vant til facebook og twitter type headline-lesing. Jeg blir nesten rastløs etter 5-10 linjer:) Hva mener dere? Er det bare meg?
Det jeg legger merke til når jeg sitter å leser andres blogger nå, er hvor forskjellig layouten kan være mellom de. Når jeg går inn på en blogg så har jeg gjerne forventninger til innhold på siden når det gjelder struktur/layout og funksjonalitet (kommentarknapper osv), helt enkelt forventninger til ting som er rimelig standard i en blogg. Men når det er så mange forskjellige bloggmotorer, themes, layouts osv, så blir det fort at man sitter å leter etter funksjoner som man vet finnes der et sted. Ihvertfall gjør jeg det, og det kan være litt frustrerende. Hvordan er dette for dere? Kanskje er jeg bare uvant til å lese blogger helt enkelt…
Jeg har valgt WordPress som bloggmotor, siden det er verdens største bloggmotor (er det ikke det?). I tillegg har jeg tenkt på å lære meg WordPress siden jeg ofte kommer i kontakt med det gjennom mitt arbeid som webdesigner (les mer om dette og andre spennende ting under “om meg”). Kan også tillegge at Google er ekstremt WordPress-happy! WordPress blogger havner ofte høyest opp i Google-søk.
Umiddelbart (nå har jeg jo bare holdt på i et par timer eller så) så syns jeg det virker veldig enkelt å jobbe i WordPress. Det finnes mange “themes” (på godt og vondt), og jeg valgte et rimelig basic bloggtheme som så bra ut. Themet hadde egentlig et “header image”, som jeg tenkte skifte til et eget bilde, men dette gikk ikke an!?!, og de standardbildene var så stygge så jeg slettet det bare (se bilde for eksempel). Men ellers er det rimelig enkelt å endre på themes, layout, farger osv. Kommer sikkert til å endre på theme og design etterhvert, og da er det jo kult å ha det bildet her så kan man gå tilbake å se hvordan det så ut fra begynnelsen.
Se der ja – der fant jeg noe nytt – “Categories”… Kan man kategorisere innleggene også? Hva er vitsen med det egentlig? Blir ikke bare alle innlegg å ligge nedover uansett?
Husk nå å være flinke studenter å kommenter masse på blogginnleggene!
Da fikk jeg testet å legge til et bilde også:)
det funket jo!
Dette er mitt første blogginnlegg! Eller nei – andre da, hvis man teller med testinnlegget mitt. Kan jeg slette det innlegget forresten? Samma det – det kan jo bare få stå og. Men det er første gangen jeg prøver på å blogge selv. Det skal bli interessant å lære seg mer om sosiale medier, og spesielt om blogging, da jeg har planer om å starte et par blogger til neste år, men mer om det en annen gang:)
Test…
barcusmrandt 